Viser innlegg med etiketten Arto Paasilinna. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Arto Paasilinna. Vis alle innlegg

tirsdag 14. juni 2011

Arto Paasilinna : Prosten og hans forunderlige tjener - 7 timer, 13 minutt


Masete!
Denne boka handler om prosten som får en bjørnunge i 50 årsgave. Prostinnen er ikke begeistret og prosten må snart velge mellom bjørnen og kjerringa. Det er vel ikke så vanskelig å skjønne hva han valgte?

Prosten og bjørnen reiser rundt i store deler av verden, og de tilbringer blant annet en lang periode på en russisk øy i Kvitsjøen som heter Solovi. Solovki er en av mine favorittferiemål, har vært der en gang, og vil tilbake, men likevel kjedet jeg meg mens jeg hørte. Den endte meg at jeg satte ipoden på dobbel hastighet for å komme meg igjennom den siste cden......
Groskro har skrevet om boka tidligere, og hun mener at det blir for mye gjentakelser, det er jeg enig i. Kyrre Haugen Bakke leser godt, og han kan ikke lastes for at jeg kjedet meg!

torsdag 30. juli 2009

Den elskelige giftblandersken

Av Arto Paasilinna

Linnea Ravaska er enke etter en oberst. Hun lever et stille og tilsynelatende idyllisk liv på et rødt torp i skogen. Men hver måned, på utbetalingsdagen for pensjonen, kommer fostersønnen på besøk. Den grådige og kriminelle sønnen krever penger av henne, fester sammen med sine venner og tar seg til rette.

En dag går det for langt, og Linnea frykter for sitt liv. Det er på tide på ta opp kampen med pøblene. Hun kontakter politiet, men det gjør bare situasjonen verre. Så hun eksperimenterer med gift slik at hun har en mulighet til å ta sitt eget liv, hvis situasjonen skulle kreve det.

Dette er en humoristisk og alvorlig fortelling om en gammel dames skjebne. Pøblene som forsøker å drepe henne møter uventet motstand, og man kan ikke annet enn å glede seg over deres feilslag. Selv om noen partier var langtekkelig, er fortellingen veldig bra!



onsdag 10. juni 2009

Kollektivt selvmord

Forlagets omtale:
Etter sin fjerde konkurs går direktør Rellonen inn i en låve for å skyte seg. Her oppdager han offiseren Kemppainen som allerede er i ferd med å feste repet sitt i en bjelke. Sammen bestemmer de seg for å utsette selvmordene sine, og etter en lang nattlig diskusjon, finner de ei god løsning. De vil samle selvmordskandidatene rundt om i landet, og etter et stort seminar bestemmer ei gruppe seg for å begå kollektivt selvmord

Paasilinna fyrer under ryktet om at finner er tause, tungsindige og drikkfeldige.

Boken åpner sågar med en traust beskrivelse som nesten gjør at man vil legge boka ifra seg:
Finnenes mektigste fiende er mismotet, sørgmodigheten og den bunnløse apatien. Tungsinnet svever over dette ulykksalige folket…

Det som bidrar til at man tross alt fortsetter å lese er all rosen boka har fått. Og det blir bedre. Etterhvert som handlingen skrider frem dukker det opp stadig nye grunner til å utsette gruppeselvmordet - "det haster jo tross alt ikke". Jeg satt å humra til stadighet ;-)

Jeg må bare slutte meg til alle de gode anmeldelsene - og boka finner du selvfølgelig på Alta bibliotek!