tirsdag 12. juli 2011

Hva leser du i mars?


Jorid leser..

Helt ape av Nick Laird

Danny Williams mente ikke å bli advokat, men ble det likevel og jobbet inntil 18 timer om dagen. Han er godt betalt, tilsynelatende vellykket og 27 år gammel, men han er også overarbeidet, ensom og ganske ofte litt rusa. Planen var å legge problemene fra den lille byen i Nord-Irlan igjen da han flyttet til London, men en dag dukker den gamle skolekameraten Geordie opp i Dannys nye liv. Han er på rømmen fra militante, irske lojalister og tar med seg alt det Danny trodde han hadde lagt bak seg. Romanen har fått betegnelsen "lad lit", motsatsen til chick lit, i hjemlandet, og er med andre ord en roman for gutta.


Havets stjerne av Jospeh O'Connor

En iskald vinterdag i 1847 legger skuta Havets stjerne ut på en reise til New York. Den forlater et Irland herjet av hungersnød og sosial urett. Om bord finnes hundrevis av flyktninger, noen er optimistiske, de fleste er desperate. Vi møter blant andre en tjenestepike som bærer på en uutholdelig hemmelighet, Lord Merridith som flykter fra en konkurs, og en mann som drømmer om å skrive romaner. Og midt blant dem sniker en morder seg rundt. Joseph O'Connor er en stor forteller, og gjennom hans personer får vi et sterkt og gripende bilde av det sultrammede Irland og den enorme emigrasjonen som fant sted i dens kjølvann.

Hva leser du i mars?

John-Harald leser...

Nattarbeid av JáchymTopol

August 1968 og sovjetiske panservogner ruller inn i den tsjekkoslovakiske hovedstaden. Den trettenårige Ondra blir sammen med Lillebror sendt ut av Praha og tilbake til landsbyen faren kommer fra. Her på grensen mellom Nord-Bøhmen, Polen og Tyskland, lever ennå redslene fra andre verdenskrig i mørk samklang med den nye politiske virkeligheten. Overlatt til seg selv, må brødrene forholde seg til et dystert mytologisk landskap av nær historie, gamle sagn og overtro, der morens kroniske alkoholisme, lokalbefolkningens etniske konflikter, Ondras fysiske kjærlighet til Zuza, det hemmelige politiets misgjerninger og guttegjengenes voldslek, utgjør noe av bakteppet.

Tsjekkeren Jáchym Topol er født i Praha i 1962. Han er sønn av dramatikeren Josef Topol, var sentral i samizdatkulturen på 80-tallet, tidsskriftgründer (Revolver Revue), kult­-for­fatter, rockepoet og er oversatt til en rekke europeiske språk. Nattarbeid er den første av hans romaner som er oversatt til norsk.

Hva leser du i mars?

Hanne leser..

Saras nøkkel av Tatiana Rosnay

Året er 1942 og vi befinner oss i Paris. Den ti år gamle jødiske jenta Sara låser lillebroren sin inn i et skap når familien blir hentet av fransk politi. Hun er sikker på at det ikke vil være lenge til hun kan hente ham ut fra skjulestedet, men etter hvert som dagene går vokster Saras desperasjon. Seksti år senere snubler journalisten Julia Jarmond over Saras historie, og begynner å undersøke saken nærmere. Mens hun nøster i trådene begynner hun samtidig å sette spørsmål ved sitt eget liv.

Hva leser du i mars?

Annelene leser..

Det usynlige fjellet av Carolina De Robertis

Den ligger allerede på bestselgerlistene i flere land og har fått fantastiske anmeldelser. En aktuell, poetisk, magisk og historisk roman om kvinneskjebner, revolusjon og kjærlighet.

Handlingen er lagt til 1900-tallets Uruguay. Den første dagen i året 1900 er den lille landsbyen i Uruguay vitne til et under. En liten jente kommer til syne i et tre etter å ha vært borte i flere måneder. Vidunderbarnet, Pajarita, blir senere stammor til en rekke uvanlig sterke og selvstendige kvinner.

Fra Rio de Janeiro til Eva Peróns glitrende Buenos Aires, fra landsbyens slakterbutikk til den amerikanske ambassaden i Montevideo – denne storslåtte romanen tegner et rikt bilde av de sammentvinnede skjebnene til et kontinent og en familie i omveltning.

tirsdag 14. juni 2011

Arto Paasilinna : Prosten og hans forunderlige tjener - 7 timer, 13 minutt


Masete!
Denne boka handler om prosten som får en bjørnunge i 50 årsgave. Prostinnen er ikke begeistret og prosten må snart velge mellom bjørnen og kjerringa. Det er vel ikke så vanskelig å skjønne hva han valgte?

Prosten og bjørnen reiser rundt i store deler av verden, og de tilbringer blant annet en lang periode på en russisk øy i Kvitsjøen som heter Solovi. Solovki er en av mine favorittferiemål, har vært der en gang, og vil tilbake, men likevel kjedet jeg meg mens jeg hørte. Den endte meg at jeg satte ipoden på dobbel hastighet for å komme meg igjennom den siste cden......
Groskro har skrevet om boka tidligere, og hun mener at det blir for mye gjentakelser, det er jeg enig i. Kyrre Haugen Bakke leser godt, og han kan ikke lastes for at jeg kjedet meg!

onsdag 8. juni 2011

Margaret Mazzantini : Ikke rør deg, Gyldendal - 298 sider



Sterkt, rørende og vakkert (og litt pinslig innimellom)
Denne boka har solgt over en million eksemplarer i Italia, og det skjønner jeg godt for det er en fantastisk bok.
Timoteo arbeider som sjefslege og kirurg på en privat sykehus og hele hans tilværelse snus på hodet i det øyeblikket en kollega av ham kommer inn midt i en operasjon og lurer på om dattera hans heter Angela. Det er nemlig kommet inn en 16 år gammel jente uten identifikasjospapirer, men på skolesakene hennes står det Angela og hun har det samme uvanlige etternavnet som Timoteo. Angela har store hodeskader etter en mopedulykke, og det er uvisst om hun overlever.

Angela er Timoteos datter, og denne boka er skrevet som et  brev til datteren og som en renselsesprosess for faren.

Det viser seg nemlig at Timoteo for mange år siden var sammen med en annen kvinne, Italia, som han elsket høyt, og han beskriver hvordan han traff henne, og hvordan forholdet til denne kvinnen utviklet seg. Samtidig får vi øyeblikksbilder fra sykehuset, legene som kommer ut og forteller hvordan det går med Angela, og vi venter spent på moren som var på flyet på vei til London da dattera ble skadet.

Det er en helt uvanlig spenning og nerve her! Samtidig er det litt plagsomt at vi får alle detaljene fra farens liv, ikke bare at han elsket Italia, men også hvordan han elsket henne. Er dette naturlig å fortelle sin tenåringdatter?

Uansett, jeg leste denne boka på noen timer. Det ble en flott leseopplevelse og jeg anbefaler den gjerne til andre.  God bok!

Blogget av Solgunn

Tatiana de Rosnay : Bumerang - Lydbok, 9 timer og 20 minutt




Dobbelthulk og snørr og tårer!Denne hørte jeg på flyet fra Roma til Oslo, på Gardemoen og på flyet fra Oslo til Alta. Det var til tider flaut, for tårene trillet, og det var ikke en, det var en konstant strøm, og da ble det snørr også! Litt småpinlig er det jo å sitte å snyte seg og tørke tårer på et fly, spesielt når vi var så sen i innsjekkingen at jeg måtte sitte mange rader bak Pål, og hadde en medpassasjer som så ut som om han ville trøste meg hele tiden......Ok, nå skal jeg fortelle litt om hva boka handlet om, men hvorfor det var så usigelig trist, nei det må du lese/høre selv!

Historien starter med at hovedpersonen, Antoine,  sitter i en sykehuskorridor og venter på beskjed om hvordan det går med søsteren Melanie. Antoine og Melanie har feiret Melanies 40 års dag, og på tur hjem skjer ulykken. Melanie kjører på motorveien, hun snur seg mot broren og skal fortelle noe hun husker fra barndommen, men er så ute av seg at hun kjører av veien.

Melanie er hardt skadet, og Antonie vurderer hvem han skal ringe for å fortelle hva som har skjedd. Melanie har venner, men ikke kjærest eller barn, og selv er Antonie skilt og har tre barn. Moren deres døde for mange år siden, og faren og hans nye familie har søsknene lite kontakt med.

Denne lydboka består av 8 cder, og jeg snufset meg gjennom cd 3,4,5 og 6 og så hørte jeg helt rolig og avbalansert på cd 1,2,7 og 8.
Dette er ikke verdens beste bok (suprise), og jeg liker virkelig ikke hovedpersonen Antoine. Han er så treg og så avhengig av kvinnene i sitt liv at  han fremstår som rett og slett veik. Men så handler ikke denne boka bare om han da. Heldigvis. Den handler om Melanie, og om moren deres, og så handler det ganske mye om barna til Antoine og deres venner. Og det er når det er snakk om barna til Antoine at tårene triller, eller kanskje litt mer spesifikt....venninnen til dattera.

Jeg skal ikke si så mye mer, annet enn at Ola G. Furuseth leste fantastisk!

Skrevet av Solgunn