Hva leser du i september?

Annelene leser:

Noen romaner griper rundt hjerterøttene dine og klemmer til. Som denne:

Rom av Emma Donoghue
Jack er 5 år og bor sammen med mammaen sin i et rom på 11 kvadratmeter. Her har han bodd i hele sitt liv, og han har aldri vært utenfor dørene. Moren hans ble nemlig kidnappet da hun var 19 år og låst inne i et lydtett ombygd hageskjul av en mann som de kaller for Gamle-Erik. To år etter ble Jack født.

Det er Jack som er fortellerstemmen i boka, og gjennom ham blir vi kjent med det lille universet de har skapt seg; der alle gjenstandene i rommet er personifisert, sånn som Seng, Klesskap, Takvindu og Termostat.

Hverdagen er strukturert. Frokost, bading, gymnastikk, lesing, tv-titting, osv. Jack liker best å se på tv og tegneseriefigurvennene sine, men Mamma har strenge restriksjoner på hvor mye han får se hver dag; så ikke "hjernen hans blir ødelagt". Rutinene følges hver dag, som for eksempel Skrik:

Etter lur tar vi alltid Skrik hver dag, men ikke på lørdag og søndag. Vi kremter og klatrer opp på Bord for å komme nærmere Takvindu, og holder hverandre i hånden så vi ikke skal falle. Så sier vi: "Klar, ferdig, gå," og så åpner vi tennene på vidt gap og roper hyler uler piper brøler skriker så høyt vi kan. I dag er jeg mest høyere enn noen gang fordi lungene mine har strukket seg, siden jeg er fem."

Gamle-Erik er ikke noen framtredende del av Jacks liv, han kommer bare om natten, og moren skjermer ham så godt hun kan.

"Mamma?"
"Mmmm?"
"Hvorfor er jeg gjemt bort som sjokoladene?"
Jeg tror hun sitter på Seng. Hun snakker så stille at jeg nesten ikke kan høre henne.
"Jeg vil bare ikke at han skal se på deg. Selv ikke da du var baby, da pakket jeg deg alltid inn i Pledd før han kom."
"Ville det gjort vondt?"
"Hva da?"
"Hvis han så på meg?"
"Nei, nei. Sov nå" sier Mamma.

Jack vet ikke om omverdenen, alt han vet om er deres lille liv. Utenfor er bare noe som finnes på tv. Da Mamma en dag må innrømme at det finnes noe utenfor deres fire vegger, blir Jacks verden snudd på hodet.

Boka er hjerteskjærende, spennende og helt uforglemmelig. Det er egentlig vanskelig å beskrive den, den må bare oppleves. Etter å ha lest denne, tok jeg fatt på Natascha Kampusch 3096 dager, som også kan anbefales.